Kvalitetskriteria 2011 (endeleg versjon)
Oppdatert fredag 1.juli 2011.
Kriteria som ligg til grunn for den årlege kvalitetsvurderinga av offentlege nettstader er no på plass!
Kriteriesettet inneheld totalt 33 indikatorar på områda tilgjengelegheit, brukartilpassing og nyttig innhald. Det er gjort justeringar på fleire indikatorar, mellom anna er indikator 2.12 (LIX) teken ut med bakgrunn i mangel på tilfredsstillande testmetode for lesbarheit. I endringsloggen får du enkelt oversikt over kva som er nytt i 2011-versjonen av kriteriesettet.
Årets kvalitetsvurdering vil finne stad frå midten av august og fram til utgangen av oktober. Det betyr at alle planlagte endringar bør vere på plass innan me set i gang slik at ein er sikker på at desse kjem med i vurderinga.
Del 1 – Tilgjengelegheit
- 1.1 – Nettstaden brukar alternativ bilettekst
- 1.2 – Lenkjer skil seg ut frå vanleg tekst
- 1.3 – Skriftstorleiken kan endrast
- 1.4 – Datatabellar er tilgjengelege
- 1.5 – Rammer blir brukte på ein måte som reduserar ulempene
- 1.6 – Meny og søk fungerer utan ekstra utvidingar
- 1.7 – Kontrasten på nettstaden er tilstrekkeleg
- 1.8 – Statisk innhald kan hoppast over
- 1.9 – Nettstaden skil mellom form og innhald
- 1.10 – Nettstaden sitt språk er oppgjeve
- 1.11 – HTML er korrekt koda på nettstaden
Del 2 – Brukartilpassing
- 2.1 – Nettstaden er lett å laste
- 2.2 – Innhaldet er merkt med dato
- 2.3 – Nettstaden har søkjefunksjon
- 2.4 – Søkjeresultat blir presentert på ein god måte
- 2.5 – Innhaldet er presentert på andre språk enn norsk
- 2.6 – Hovudmenyen er konsistent på heile nettstaden
- 2.7 – Nettstaden har markert kvar ein er i nettstadsstrukturen
- 2.8 – Nettstaden har lagt til rette for utskrift av innhaldet
- 2.9 – Nettstaden har ein oversikt over innhaldet
- 2.10 – Nettstaden har lagt inn relevante metadata
- 2.11 – Nettstaden har beskrivande sidetitlar og adresser
- 2.12 – Nedlastbare dokument er publisert som PDF eller ODF
Del 3 – Nyttig innhald
- 3.1 – Nettstaden legg til rette for forenkla informasjonsflyt
- 3.2 – Nettstaden har strukturert informasjon om kjerneoppgåver
- 3.3 – Nettstaden har sentral kontaktinformasjon
- 3.4 – Nettstaden har sentral eigeninformasjon
- 3.5 – Nettstaden legg til rette for innsyn i postjournal
- 3.6 – Nettstaden legg til rette for innsyn i saker og møter
- 3.7 – Nettstaden legg til rette for elektroniske høyringar
- 3.8 – Nettstaden utnyttar teknologien til å lage gode tilleggsløysingar
- 3.9 – Nettstaden har skjema for elektronisk innsending
- 3.10 – Nettstaden har innloggingsbasert sjølvbetening
Generelle innspel eller forslag til nye område/indikatorar som ikkje allereie er med? Bruk kommentarfeltet under!
Generelt om poeng: det bør være oppgitt max oppnåelige poeng på hvert kriterie. Dette er ikke konsekvent gjennomført i tidligere år og kan skape noe forvirring.
Finner ikke pdf-versjon av kriteriesettet? Skulle gjerne printet dette ut :)
Jeg synes det under innhold bør være et eller annet kriterium som sier noe om kvaliteten på selve innholdet, selv om jeg har forståelse for at dette kan være svært vanskelig. Jeg tror dette for eksempel kunne vært gjort med å teste / vurdere hvor mange av LOS sine emneord / kategorier / hjelpeord som faktisk gir nyttig informasjon på nettsidene – det finnes mange kommuner som har en rekke emneord i sin struktur, men der mange av disse er helt uten innhold (“tomme sider”).
Det er vel og bar at det testes grundig at innholdet er tilgjengelig og tilfredsstiller alle krav for alle spesielle behov, men dette hjelper ikke særlig mye dersom selve innholdet på nettsidene ikke gir relevante opplysninger / hjelp til å finne relevante opplysninger.
Men, som sagt, jeg har forståelse for at et slikt kriterium vil kunne bli for arbeidskrevende å gjennomføre.
Et annet kriterium som kunne vært aktuelt er antall lenker til andre offentlige nettsteder og / eller antall “døde” lenker på nettsiden – for begge disse finnes det antagelig verktøy som relativt enkelt kan gi svar – det er lite som er mer irriterende enn når en bruker finner lenke til relevant informasjon, og så virker ikke lenken. Dette er nok dessverre også ganske utbredt på offentlige nettsteder (og de fleste “ikke-offentlige”).
Mvh
Ove Haugrud
Punktet 2.1 “Nettstaden er lett å laste” bør vurderes. Dagens løsninger er tyngre å laste, samtidig er linjehastigheten hos brukerene betydelig bedre. Grensen for poeng bør derfor justeres noe opp.
@Einar Tveit: Eg har no lagt inn makspoeng på alle indikatorar!
@Stian: PDF av høyringsversjonen av kriteriesettet finn du no her – http://kvalitet.difi.no/wp-content/uploads/2011/05/KriteriesettHoring230511.pdf
—
Me kjem tilbake med svar på resten av kommentarane!
Nettstedet http://iktforalle.no har 34 sjekkpunkt for kognitiv tilgjengelighet. Se http://iktforalle.no/veileder-hele.html#content eller http://iktforalle.no/veileder-hele.html#guidelines. Listen er egentlig for utviklere, men det går også an å bruke det for tjeneste-brukere.
Jeg ser at noen sider klarte å få 100% på tilgjengelighet i fjor. Disse nettsidene har utvilsomt gjort en veldig god jobb og de scorer ikke 100% uten at de målrettet og aktivt har jobbet med tilgjengelighet.
Allikevel, med en “ønsketest” så skulle det ikke være mulig å få 100% så lista burde kanskje prinsipielt legges enda noe høyere om det er mulig? Vet dette er en utfordring, men vil gjerne komme med det som et innspill/synspunkt.
Mitt inntrykk fra tidligere vurderinger er at sider som får gode poeng på Del 3, faktisk skårer poeng for den samme siden/samme funksjonalitet både i 3.5, 3.6, 3.7, 3.8, 3.9 og 3.10. Dette gjelder spesielt “interaktive” løsninger. Og det vil favorisere noen nettsteder. Noen nettsteder har ikke interaktivitet som en viktig oppgave. Det kan også være vanskelig/forvirrende å skille de ulike kravene fra hverandre i siste del av Del 3.
Synes det ser ganske bra ut, men liker ikke krav som “skal ha søkefelt”. Det er samme utfordring som det tidligere kravet “skal ha nettstedskart” – hva om nettstedet er en kampanjesite med 3 sider, da trenger man neppe noen av delene
@Einar Tveit: Det er eit krav frå vår side at ingen funksjonalitet skal gje poeng på fleire indikatorar, heller ikkje på indikatorane du nemner. Dersom enkelte av desse er uklare bør me få retta opp dette (kom gjerne med innspel). Når me kvalitetsvurderer sider på hausten er dette eit viktig element.
@Jørgen Dalen: Einig – her kan ein oppleve utfordringar. Kriteriesettet er retta mot offentlege nettstader (typisk verksemda si hovudside), og blir brukt av oss når me kvalitetsvurderer nær 700 nettstader kvart år. Det er hovudsakleg etatane sine nettsider me vurderer, og kriteria er utforma deretter (då med «ikkje relevant»-alternativ på enkelte indikatorar for å tilpasse seg ei større målgruppe). Typiske kampanjesider fell nok utanfor hovudmålgruppa og ein bør sjølv vurdere kva indikatorar som er relevante for denne typen nettstader.
Kvalitet på nett, Difi
Generelt om poeng (2): det bør konsekvent være angitt for alle kriterier hva som gir 0 poeng. En stikkprøve viser at dette ikke er spesifisert for 1.11 og 2.5.
Høyringssvar frå Noregs Blindeforbund:
Dette gjeld indikator gamle «2.12 – Teksten på nettsiden er enkel å lese» (no teken ut frå kriteriesettet).
Det er meget uheldig at denne faktoren blir tatt bort. Dette kan være med på å redusere tilgjengeligheten for lesehemmede. Det er ikke alltid at alle viktige faktorer kan måles, struktur, oversiktlighet og forståelse, slik som et enkelt språk har stor betydning for brukskvaliteten.
@Einar Tveit: Dette er nok ikkje spesifisert på alle kriteria, nei. Me skal sjå på om dette er noko me bør innføre for å gjere forståinga betre.
@Noregs Blindeforbund:
Indikator «2.12 – Teksten på nettstaden er enkel å lese» (LIKS-test) har hausta mange kommentarar gjennom åra og er ein indikator me har fulgt spesielt godt med på. Med bakgrunn i desse kommentarane/erfaringane har me mellom anna vore i kontakt med ulike fagmiljø (til dømes Språkrådet), kvalitetsvurderte nettstader og våre eigne vurderingsekspertar og kome fram til eit forslag om at indikatoren blir teken ut av kriteriesettet. Me ynskjer sjølvsagt å oppfordre til at språket på nettstaden skal vere enkelt og forståeleg for brukaren, men ser at LIKS-reknaren åleine ikkje utan vidare kan brukast til å vurdere kvaliteten på ein tekst. Dette går også fram i Språkrådet sin artikkel om LIKS-testen – http://www.sprakrad.no/nb-no/Klarsprak/Diverse/Toppmeny5/Aktuelt/Advarsel-For-mye-av-det-enkle-kan-bli-for-enkelt/
Det største problemet med denne typen målinger er at de risikerer å kommunisere feil saker.
Det at man ved hjelp av et så lite antall automatiserte målepunkter kan kalle en webside for tilgjengelig, gjør at man risikerer å gi et inntrykk av at man er ferdig med jobben når seks stjerner er nådd. Seks stjerner i testen betyr egentlig ikke at man er mer tilgjengelig enn en nettside som bare får en stjerne! Det er mer sannsynlig at en seks stjerners web er bedre enn den med en stjerne, men det er ikke sikkert. Risikoen med slike enkle målinger er at man faktisk hemmer de som raskt “kommer i mål”.
Flere av punktene sjekker om enkelte ting finnes på webben (RSS, interaksjon, innlogget selvbetjening mm.), men dere sjekker ikke kvaliteten på disse. Det er tvilsomt om selvbetjening i seg selv – nesten uansett hvordan den fungerer – er noe positivt for brukeren.
På de få områdene der automatiske verktøy faktisk er relevante, velger man ikke å benytte det de er bra på: kvantitative målinger. For eksempel skjer valideringen av html-koden på startsiden og en underside på nivå 2. Hvorfor ikke kontrollere 100 sider og sette opp et kriterie om at eks. 95 % av sidene skal validere helt?
Noen av punktene kjennes irrelevante, andre har alt for snille krav. I stedet for å måle Alt-tekster som er noe av det minst betydningsfulle for brukeren, burde man konsentrere seg om det som gjør en forskjell for virkelige mennesker, som eksempel:
Vi savner et punkt som kontrollerer at skjemaer skal være riktig kodet. Dette er en nøkkelfaktor i 2011, siden interaktiviteten blir stadig viktigere på nettsteder. På dette punktet er den tekniske tilgjengeligheten viktig for at hjelpemiddelbrukerne skal ha mulighet til å bruke skjemaene.
Vi savner et punkt om hvordan man kan styre og legge inn informasjon i løsningene, og om mobile nettlesere. P.t. burde det meste fungere i mobiler og det skal være mulig å navigere med tastatur og pekeskjerm.
Vi savner et punkt om forståelighet. Riktignok er WCAG 3.1.5 på nivå AAA og dermed utenfor det vi regner med vil omfavnes av de nye forskriftene til loven, men det er uansett svært relevant for mange brukere. Om dere ikke ser at det passer blant punktene om tilgjengelighet, kunne det løftes opp i noen av de to andre delene av kravene til stjerner.
Fra eGovMon:
Flere av testene fokuserer på enkeltsider. Et eksempel på dette er “2.1 Nettstaden er lett å laste”. For å sikre at ikke bare den første siden er lett å laste, kan evalueringen forbedres ved å undersøke flere nettsider innenfor et nettsted. Dette kan for eksempel gjøres med et tilfeldig utvalg av nettsider fra nettstedet.
Jeg savner sjekk av lenkefeil. Mange lenkefeil fører til et nettsted med dårlig kvalitet som er vanskelig å bruke og finne frem i. Lenkesjekkingen bør i så fall sjekkes automatisk med en spider. Lenkefeil er også en god indikasjon på om informasjonen holdes oppdatert.
Kommenterte også i fjor at poengskalaen er noe merkelig. Brukervennlighetskatastrofer burde gi minuspoeng, og etterlevelse av standarder og å gjøre riktige ting burde gi plusspoeng. “Ikke relevant”-svar burde være nøytral og gi 0.
Finnes lenke til endelige kriterier i pdf? Lenke av 23.5.11 er vel ikke den endelige!
Finnes kriteriesettet på Bokmål?
Kriteriesettet finst berre på nynorsk.
Kvalitet på nett, Difi
Det bør finnes på bokmål, for oss som ikke har hatt nynorsk. Tilgjenglighet for alle?
[...] Difi deler ut stjerner til nettsteder innenfor offentlig sektor som oppfyller visse krav. [...]